Ballongreisen

Av Gard Emsøy

I 1870 var det krig mellom Tyskland og Frankrike. Tyskerene hadde omringet Paris, men de turde ikke å innta byen. En halv million franske soldater stod og ventet på dem, noe som fikk tyskerene til å prøve å sulte dem ut. I tillegg bombarderte de byen. Paris var avskåret fra vanlig kommuniksajon etter at telegrafkablene hadde blitt kappet. Innbyggerene prøvde med brevduer, som ble jaktet på av tyske falker, brevbud som prøvde å krysse grensen ble skutt og luftballonger ble forsøkt skutt ned. Det førte til at sistnevnte ble sendt opp om natta.

En ordre om å bryte den tyske beleiringen av Paris skulle sendes til franske styrker i Normandie. Planen var at styrker i Paris og styrker fra Normandie skulle slå til på samme sted og tid. To ballongførere ble valgt ut for å overbringe videre denne ordren, Rollier og Deschamps. Kvart på tolv 24. november 1870 ble ballongen ”La Ville d’ Orlèans” sluppet. Det var beregnet at de ville lande i Normandie i morgentimene. Problemet var bare at ikke kunne måle vindhastigheter høyt oppe. Det var tåke og mørkt, og de var ikke i stand til å følge med på hvor de var. Under nattens ferd hørte de det de trodde var et tog under dem.

Til slutt ble det dag og tåka forsvant. Til deres store overraskelse var de ikke over land. De var langt ute på havet. Lydene de hadde trodd var tog, måtte ha vært havet. Uten skikkelig proviant og klær anså de seg som dødsdømte. Ute på havet gikk de over 17 skip, men ingen la merke til dem eller øynet muligheten til å redde dem. Et tysk skip skjøt etter dem, før de senere traff på et fransk skip, som svarte deres nødsignaler. Men da de hadde senket luftballongen nær vannet, var det franske skipet allerede så langt fra dem, at en redning var umulig. Alt av ballast ble kastet over sammen med en sekk med brev. De måtte opp igjen.

Turen fortsatte utover havet, og de anså seg selv som dødsdømte samtidig som de vurderte å sette fyr på ballongen. Men før de fikk gjort det, begynte ballongen å dale. Før de visste ordet av det dukket det opp et grantre. Rollier kastet seg fort ut av ballongen, som igjen begynte å stige. Deschamps kastet seg også ut, men fra høyere oppe. Førerløs fortsatte ballongen sin ferd med brev og brevduer. Rundt dem var det bare snø og is uten tegn til noe liv. Rollier fant spor etter en slede som ledet dem til en tom hytte. Der fant de litt mat og brennsel, slik at de kunne få varmet seg litt.

Ved middagstider var seljordbøndene Klas og Harald Strand på vei til seterhytta etter å holdt på med tømmerkjøring hele dagen. Der skulle de som vanlig få seg noe mat. Men til deres store overraskelse kom det røyk ut av pipa. Da de kom bort til hytta møtte de på to bykledde menn. Ingen av dem kunne gjøre seg forstått, men da en av dem tegnet en ballong og skrev Paris under skjønte Harald og Hans at de kom fra Frankrike. Etter 1690 kilometer og 14 timer og 55 minutter i lufta hadde de endt opp på Lifjell i Telemark. Farten på bakkenivå kan regnes til å ha vært rundt 110 km/t, noe som tilsvarer 30 m/s. Dette tilsvarer igjen en vindstyrke på sterk storm. Men da har man ikke regnet med at de befant seg uttallige meter over bakkenivå, og at farten der var mye høyere. Man skal ikke se bort fra at de opplevde en vindstyrke tilsvarende orkan!

Etter et par dager ble de tatt med i sleder til Kongsberg. Dagen etterpå gikk turen videre til Hokksund. Et ekstratog ble sendt opp fra Drammen for å hente ballongfarerne. Deres ankomst hadde spredt seg som ild i tørt gress. På vei til Drammen og på jernbanestasjonen var det fullt av folk. I børsbygningen ble det arrangert et festmøte med taler, før ferden gikk videre til Kristiania. Der stilte flere gjester opp, heriblant Bjørnson. Det hele ble en stor fest.
 

Medaljen som ble preget av Gullsmed Tostrup til inntekt for sårede franske soldater.

I tillegg preget Gullsmed Tostrup små bronsemedaljer med bilde av ballongen. Disse ble til inntekt for sårede franske soldater. Ballongmedaljen finnes oppført i Kortfattet Fortegnelse over Norske Medailler siden 1814, Christiania 1879 som nr. 32, hvor det opplyses at den "Solgtes ved en i Januar 1871 i Christiania til Indtægt for de saarede Franske afholdt Bazar, hvor den prægedes af Juveler Tostrup i de Besøgendes Nærværelse."

Ballongen som fløy av gårde ble senere funnet av en student i Krødsherrad. Sammen med flere menn, fikk han tråkket ut luften av ballongen, og ombord fant de 6 bur med duer, kokeapparat, vinflasker, et fransk flagg, potetsekker med mer.

I Norge ble de mottatt som helter, mens i Frankrike ble de mottatt med misnøye. De hadde ikke klart å overlevere ordren til styrkene i Normandie, og operasjonen kunne ikke gjennomføres. Det militære gjennombruddet ble det ikke noe av. Til slutt kapitulerte Frankrike.

Kilder
 

Luftballongens historie:

http://fagwebs.systime.dk/orbitweb/docs/0662%20Luftballonens%20historie.DOC

Da Paris-ballongen dalte ned i Krødsherad.:
http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2003&Category.ID=1370

Ballongferden Paris – Telemark i 1870
http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=21&sobi2Id=1590&Itemid=305